tirsdag 13. januar 2009

Drømmen om en gruve i Arktis


Hvis jeg sier gruve i arktiske strøk, hva tenker du da? Kaldt, veldig kaldt, kanskje. Og mørkt, både over og under jorda. Skittent, møkkete, fysisk tungt arbeid. Mannsdominert? Men helt sikkert godt samhold, jada. Små forhold, stor natur. Ok. Det høres ut som den perfekte klisjé. Men hvis vi parer bildet med finanskrisen, hva får vi da?

(bildet er hentet på flickr)

Drømmen om en jobb i Sydvaranger!

Den gjenåpnede gruven i Sydvaranger, utenfor Kirkenes, på grensen til Russland, har utlyst en mengde stillinger (omlag 350). Responsen de har fått overgår enhver rasjonell idé om hva som skulle være mulig. Over 1000 personer fra inn- og utland har søkt! Nyheten tikket inn fra Barentsobserver idag, og jeg lot meg straks fascinere; hva er det som lokker? Finnmarken lot seg rive med av at det er søkere i bunken som kommer helt fra andre siden av jorda, ja helt fra Australia og Sør-Afrika. Og det er jo smigrende, vi må innrømme det. Bortsett fra at australieren sikkert kjenner til den australske eieren av Sydvaranger og muligens har hengt seg på. Men pytt.

Hva lokker? Det er dårlige økonomiske tider i verden, Sydvaranger er sikkert bra betalt, sammenlignet med andre gruver i verden. Arbeidsmiljøloven står sterkt i Norge, og skal man først jobbe i en gruve, er kanskje Norge ikke det dummeste valget.

Nordområdene ... Er alle andre enn oss i nord opptatt av nordområdene? Jeg er litt usikker på det. Det er riktignok mye snakk om satsning på nordområdene, i allefall snakker Jonas Gahr Støre mye om det ... Men uansett, at det finnes mennesker som har en dragning mot ekstreme områder, derom hersker ingen tvil. Som jeg har skrevet om tidligere, i omtalen av Herzogs film "Encounters at the End of the World" (som forøvrig også skal vises på TIFF ... Løp og se!!!), er det de utroligste mennesker som reiser for å bo i Antarktis. Kirkenes er selvsagt ikke fullt så øde og ekstremt som Antarktis, men sammenlignet med resten av verden, er det relativt langt utenfor allfarvei, kan være ekstremt kaldt, nesten like mørkt vinterstid, men mangler pingviner. Det er et drastisk steg å ta fra Sør-Afrika til Sydvaranger! Det er jo tross alt mye kortere vei til Antarktis ...

Så til det siste punktet, som også Sydvaranger selv peker på i Finnmarken: medieomtalen. PR:
"Dessuten har det vært en solid mediaomtale av jobb-boomen i Sør-Varanger. Før jul meldte både radio, fjernsyn og rikspressen om de 350 ledige jobbene, i tillegg til lokalavisene. Det kan ha bidratt til at interessen for å flytte til Kirkenes og Bjørnevatn er stor. "
Nå har norske politikere og organisasjoner gnagd om nordområdene i opptil flere år. Media har selvsagt hengt seg på. Tromsø-OL gikk ned med flagget på halv stang (synd?). Mads Gilbert, som snakker knotenordnorsk når han er på jobb på UNN, bidro kanskje til OL-nederlag gjennom sin sterke medvirkning til en negativ opinion, men nå er han tilgitt fordi han jo tross alt er en helt som har reddet liv i Gaza (ikke ironisk ment faktisk)!

Pendelen svinger, også i nordområdene. Da jeg vokste opp snakket man utelukkende om nedlagte fiskemottak og svart hav. Vi er oppdratt i den tro at Nord-Norge sakte men sikkert kom til å skli utenfor kontinentalsokkelen og forsvinne i havet. Helt til noen fikk den lyse ideen at det kanskje fantes noe verdifullt nedi der, under havbotnen. Fortsett å skli, kanskje finnes det olje!

Gruvedrift, olje- og gassutvinning, handel med Russland, miljø, klima, finanskrise. Boligmangel! Boligmangel er faktisk resultatet i Kirkenes. Hvem skulle trodd at stive boligpriser skulle plage Finnmark da jeg vokste opp?

Ironisk nok er boligmangel et stort problem hvis Sydvaranger skal ansette alle de 350 som de har søkt etter, hvis så mange av søkerne som det ligger an til ikke er "lokale". Hvem skulle trodd ...