Jonas Gahr Støre - et politisk idol

Utenriksminister Jonas Gahr Støre gjestet Studentersamfunnet i Bergen 11.11.08.
Utensriksministerens innlegg ( som også kan sees i sin helhet på nett-tv) er en del av Utenriksdepartementets Refleks-prosjekt som har som undertittelen "norske interesser i en globalisert verden".

Prosjektet består blant annet av en foredragsrekke som utenriksministeren reiser rundt med for å løfte problemstillinger knyttet til blant annet menneskerettigheter frem, for deretter å se på hvordan disse reflekteres i vårt samfunn. Derav navnet Refleks. Foredraget var også en markering av FNs Verdenserklæring om menneskerettighetenes 60-årsdag, som vi feirer 11.12.08! Tre ganger hurra!

Å si at innlegget var knakende bra føles nesten som et understatement. Jonas Gahr Støre fremstår som et ekte politisk idol. Det føles fristende å sammenligne med en nyvalgt president, men fullt så langt skal jeg ikke dra det. Men at han er en antipolariserende kraft i norsk politisk liv og en befriende konstruktiv røst i norsk politisk debatt er hevet over enhver tvil. Han kan både lytte, snakke og argumentere. Det er tre ting på en gang, og hadde alle norske politikere sett til Jonas, hadde vi kanskje fått utrettet en hel del mere.

For vi har virkelig alle forutsetninger i dette landet til å få til alt vi vil. Selv i motbakke synes det som om vi seiler i medvind - i alle fall sammenlignet med verden forøvrig. Det mest befriende med utenriksministerens retorikk er at den alltid har et snev av det internasjonale. Og det er, er min påstand, ikke bare fordi han henter det opp av verktøykassen som er merket utenriksminister i regjeringens redskapsbod. Nei, det er fordi han bare er sånn. Han har god gammeldags dannelse, er en diplomat (tenk det da, også i politikken av alle plasser), har internasjonal bakgrunn, har erfaringer fra Røde Kors' internasjonale hjelpearbeid, kort sagt, han er en ekte statsmann. I tillegg snakker han engasjert og jeg som sitter i publikum får følelsen av å være nær noe ekte, noe genuint.

Etter innlegget fikk flere anledning til å stille Gahr Støre spørsmål eller ta opp saker de mener krever ekstra fokus. Sakene som ble belyst var bistand og hvorvidt norske bistandspenger styres av norske økonomiske interesser i valg av mottakerland, spørsmålet om Vest-Sahara, juridisk-tekniske spørsmål rundt Norges forhold til den europeiske menneskerettighetsdomstolen, norsk våpenindustri og hvordan norskproduserte våpen faktisk kan havne i feil hender og palestinaspørsmålet, for å nevne noen.

Gahr Støre svarte seg gjennom alle spørsmål og klarte seg godt, til tross for at vinklingen på noen av spørsmålene var mer kinkig enn han kanskje hadde ønsket seg. Et politisk idols viktigste egenskap må jo være å kunne overbevise en forsamling om at det finnes minnelige løsninger på nærmest alle verdens problemer. Det er nemlig følelsen jeg sitter igjen med. Han gir oss en positiv tro på fremtiden. Og det føles utrolig viktig og godt. Selv om jeg innerst inne vet at Jonas ikke kan løse alt, kjenner jeg på tryggheten av å ha en voksen ved min side som alltid vet råd, uansett hva som skjer!

Jonas Gahr Støre er mitt politiske og personlige idol. Les innlegget hans (eller boken som kom for noen dager siden) og du vil med ett ha fått deg et nytt idol du også!